Krypeavstanden til en isolator er den korteste avstanden mellom to ledende deler målt langs overflaten av isolasjonen. Forholdet mellom denne avstanden og den effektive verdien av den maksimale driftsspenningen til utstyret, i mm/kV. Beregningsformelen for krypeavstanden kan uttrykkes som:
Krype=overflateavstand / maksimal systemspenning
Blant dem refererer overflateavstanden til krypeavstanden på isolatoren, og den høyeste spenningen til systemet refererer til den høyeste driftsspenningen som bæres på isolatoren. I praktiske applikasjoner vil valg av krypeavstand bestemmes i henhold til graden av forurensning og sikkerhetskrav. For eksempel i sterkt forurensede områder er den generelt vedtatte krypeavstanden 31 mm/kilovolt.
I tillegg nevner noen litteratur bruk av proporsjonal koeffisient k (vanligvis 0.7-0.8) for å beregne krypeavstanden, der k er proporsjonal koeffisient, S representerer lengden på overflaten og U representerer spenningen. Men denne metoden kan være mer anvendelig for estimater i spesifikke situasjoner, og hovedberegningsmetoden er fortsatt basert på forholdet mellom overflateavstand og den høyeste spenningen i systemet.
Oppsummert avhenger beregningen av krypeavstanden til en isolator hovedsakelig av forholdet mellom overflateavstanden til isolatordesignet og systemets maksimale spenning, og den spesifikke beregningsformelen kan endres i henhold til forskjellige standarder og forhold. Ved valg av isolatorer er det nødvendig å ta hensyn til miljøet de brukes i (som forurensningsgrad) og sikkerhetskrav for å sikre tilstrekkelig krypning for å unngå forekomst av krypeutslipp.